“Shit, dette blir langdrygt”, var det første som slo meg da jeg entret Teltscenen for å la super-DJ Lindstrøm & hans syngende spacediskopartner Christabelle avslutte jobbuka på Tromøya. Et fåtallig og slapt publikum og to introverte skikkelser på scenen gjennom konsertens er aldri et godt tegn – men i det Michael Jackson-samplende “Baby Can’t Stop” dundrer ut av høyttalerne en time senere skjønner jeg at jeg tok feil. Heldigvis.
Fantastiske “Lovesick” ble det definitive vendepunktet. Seig og suggerende, men samtidig klubbete dansbar trakk den publikum ned til teltet og sendte stemningen i en bratt kurve oppover. Og når festen fortsetter med harde, fengende beats, elegante miksinger og festivalens heftigste lysshow, kan man ikke be om mer. Duoen presenterer de beste låtene fra kritikerroste Real life is no cool med stort hell.
Christabelle skal ha mye av æren for å holde publikum i gang. Det er som om hun leser trøttheten hos de oppmøtte og skjønner at det måtte hard jobbing og full innsats til for å holde liv i massen foran scenen. Selv om det kan være småkleint med norske artister som prater engelsk på en norsk festival, kommer hun unna med det. Hun roper, synger, danser og klapper – og alle elsker henne.
Heldigvis er de svevende og dronete låtene i fåtall. På dem høres Lindstrøms vrenging av egen stemme bare rar og irriterende ut, og det er lett å bli utålmodig. Publikum trenger konstant trøkk, vil danse og få det småkalde teltet til å bli en svett klubb. Takket være en eminent duo bak henholdsvis mikrofon og miksebord går det i oppfyllelse, og undertegnede priser seg lykkelig for at førsteinntrykk ikke alltid stemmer.
Trine Aandahl
